Etter den siste tids avsløringer er tilliten til industrien tynnslitt, og de må jobbe hardere og klokere for at kunden skal fortsette å tro på dem. I søknaden går det fram at det er snakk om tradisjonell drift med åpne merder. Jeg vil ikke nå gå inn på alle de problemstillinger en slik drift presenterer for oss i dag, og i morgen.
For å skrive dette innlegget, og mene noe om framtiden og vår eneste planet, får jeg ingenting. Engasjementet er ulønnet, og ofte utakknemlig. Nå skal det kjempes mot en industri som ikke mangler midler, eller mennesker med fancy titler, som skjønnmaler en destruktiv industri. Det er med andre ord en asymmetrisk kamp vi kjemper for miljøet, så før det kommer et svar fra industriens markedsavdeling, full av egenprodusert fakta, vil jeg si at dette også handler om følelser. Og man kan ikke argumentere mot følelsen av at dette lukter dårlig fisk. “Det er vanskelig å få en mann til å forstå noe når hans lønn er avhengig av at han ikke forstår det!”, sa Upton Sinclair. På engelsk, men likevel.
Søknaden fra Akvaplan niva vil ha oss til å tro at deres intensjoner er å forske på konsekvensene av oppstart av oppdrett i en urørt fjord. Noble hensikter med andre ord? Samtidig legger ikke Akva niva skjul på at kommersielle hensikter ligger i bunn. Noen skal tjene penger. Men til hvilken pris? Og hvem skal betale?